Meny

LetSea nyheter

Laksen vokser raskere om den får bli lenger på land

LetSea har oppnådd nær en halvering av produksjonstiden.   Resultatene fra Norges største forsøks- og forskningssenter har bidratt til at flere oppdrettere nå jobber med å forlenge produksjonsfasen på land. Lakseforskerne hos LetSea tror det kan redusere den totale produksjonstiden og samtidig gi bedre fiskehelse og økt lønnsomhet.

Publisert: 20/03/18 oppdatert: 13/03/18

- Storsmolt åpner nye og spennende muligheter for næringen, sier daglig leder ved LetSea, Kristian Johnsen, i en pressemelding. LetSea har i de siste årene forsket på oppdrett med storsmolt i RAS-anlegg; lukkede tanker på land med resirkulering av vannet. I slike anlegg kan alt fra temperatur til oksygeninnholdet i vannet styres med stor nøyaktighet.

– Her holder vi fisken til den er rundt en halv kilo, noe som er fem ganger større enn vanlig, forteller daglig leder ved LetSea, Kristian Johnsen i en pressemelding. Tradisjonelt har oppdrettsnæringen satt smolt ut i sjøen når fisken er rundt 100 gram, omtrent på samme størrelse og alder som vill laks har når den søker ut fra elva og mot havet.

 

Tøff overgang

- Oppdrettsfisken opplever det samme som villaksen når vannet blir saltere, en brutal overgang som også byr på nye bakterier og sykdommer, sier Johnsen. – Utfordringen er å gjøre fisken mest mulig robust, slik at flest mulig overlever denne overgangsfasen.
I naturen overlever knapt 5% av laksen overgangen fra elva til havet. Innenfor havbruksnæringen er overlevelsen rundt 80% ved overgangen fra smolt til smålaks.
 

Det var i arbeidet med å finne metoder for å øke overlevelsesprosenten, at LetSea så at det å holde smolten lenger på land ga flere, overraskende effekter. LetSea har forsket på oppdrett av storsmolt i RAS-anlegg og sammenliknet utviklingen med smolt som oppdrettes på tradisjonelt vis. Selskapet har anlegg for sammenliknbare forsøk og den direkte sammenlikningen avdekker både de kritiske forskjellene og hvor suksessfaktorene ligger, fra tidlig smoltfase til slakteferdig fisk. – Vi har analysert tilvekst, overlevelsesgrad, fôrfaktor, lusepåslag og -kostnader, produksjonstid og lokalitetsutnyttelse, forteller Johnsen.
 


Kortere produksjonstid

Mens det vanligvis tar 16 måneder å produsere en slakteferdig laks, tar det bare 9 måneder med storsmolt. Samtidig tyder resultatene på at fisken blir mer robust, får mindre lus og lavere dødelighet. Dessuten blir produksjonen mer fleksibel med bedre utnyttelse av produksjonsanleggene og økt fiskevelferd. Fisken trenger mindre fôr og den totale produksjonsprisen blir lavere.

Oppdagelsene fra bl.a. LetSea har ført til at flere av de store oppdrettsselskapene nå satser mer på produksjon med storsmolt i lukkede anlegg på land. LetSea har selv søkt om tillatelse til å gjennomføre hele produksjonsprosessen på land med 2000 tonn biomasse ved selskapets anlegg på Dønna. - Vi vil øke kompetansen om produksjon av marine arter i RAS-anlegg, samt knytte kunnskapen om teknologi og biologi nærmere sammen, sier Johnsen.

Foto: Johan Wildhagen/Norges Sjømatråd

 

Fakta om smolt

Smolt er utklekkede lakseegg, yngel som har utviklet seg til en liten stimfisk og gjennomgår en fase som kalles smoltifisering. I denne fasen forbereder laksen seg på å vandre fra fødeelven og ut i havet. Den tilpasser seg et økt saltinnhold i vannet.

Innenfor oppdrettsnæringen, vokser smolten opp i lukkede anlegg på land før den settes ut i sjøen når den er rundt 100 gram. Overgangen til sjø er en kritisk fase, både for oppdretts- og villaksen. Ved å forlenge oppholdet på land og utsette sjøfasen til fisken blir større, såkalt storsmolt eller postsmolt på rundt 500 gram, blir laksen mer robust. Den får et kortere opphold i sjøen, bedre fiskehelse og blir tidligere slaktemoden.

Den samlede produksjonsprosessen vil kreve mindre areal og gir en lavere totalkostnad per kilo slaktet laks. Kritiske faktorer er bl.a. vannkvalitet, temperatur, yngelkvalitet, sykdomsproblematikk og fysiske egenskaper ved anleggene.

Foto: LetSea

 

Fakta om RAS-anlegg

Resirkulerings (RAS)-anlegg består av lukkede tanker som i dag brukes til bl.a. settefisk, storsmolt og rognkjeks. Tidligere har lukkede anlegg vært bygd med stor gjennomstrømming og hyppig utskifting av vannet. Med ny teknologi kan opptil 99% av vannet resirkuleres og fortsatt være like friskt og oksygenrikt, samtidig som det blir lettere å styre temperaturen.

Fordelen med lukkede oppdrettsanlegg er full kontroll med miljøet. Fôring, temperatur, vannkvalitet og vekstforhold kan styres optimalt, samtidig som alle utslipp samles opp og lakselus stenges ute. Slike anlegg kan stå både i sjø og på land, men et RAS-anlegg må stå på land. I det siste er det bygd stadig flere RAS-anlegg i Norge. Slike anlegg trenger mindre areal og fører til at fisken får kortere tid i sjøen, noe som gir lavere risiko for sykdom. RAS-anlegg kan gi betydelig kortere produksjonstid og bedre fiskehelse.

LetSea har eget forsøksanlegg for sammenliknende forskning med RAS på Bjørn på Dønna.

 

Fakta om LetSea

LetSea er Norges største forsøk- og forskningssenter for havbruk, lokalisert i Dønna kommune på Helgeland. Navnet avspeiler hovedoppgaven; å se etter nye muligheter innenfor havbruk. Bedriften har over 220 forsøksenheter på seks ulike lokasjoner.

LetSea dekker hele spekteret av næringens behov med alle nødvendige fasiliteter som forsøks- og fullskala merder i sjø, RAS-anlegg, kar på land og våtlab.

Kundene er både norske og internasjonale oppdrettere, forskningsinstitusjoner, fôrprodusenter og utstyrsleverandører. LetSea har i dag 40 ansatte og planlegger for videre vekst og et bredere engasjement, bl.a. i bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen. Oppdragene favner hele spekteret av forsøk og forskning med et industrielt, praktisk utgangspunkt og helhetlige konsepter for lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.