Meny

LetSea nyheter

LetSea vil oppdrette mer laks på land

Norges største forsøks- og forskningssenter tror større del av fremtidens lakseoppdrett vil skje på land. Nå vil de høste erfaringer og utvikle ny kompetanse om bruk av såkalte RAS-anlegg til produksjon av matfisk.  – Det er ett skritt på vegen mot å gjøre havbruket kjemikaliefritt og sporløst, sier Kristian Johnsen i LetSea.

Publisert: 13/02/18 oppdatert: 15/02/18

Det bygges stadig flere RAS-anlegg i Norge, lukkede tanker på land som i første rekke anvendes til smoltproduksjon. Her vokser fiskeyngelen til den blir rundt 100 gram og settes ut i sjøen. LetSea har gjort mange forsøk og høstet gode erfaringer med å la smolten vokse seg enda større, opptil 500 gram før den settes ut i sjø. Det har gitt klare indikasjoner som peker mot kortere produksjonstid og bedre fiskehelse.

- Storsmolt er egentlig en helt ny fisketype der forholdet mellom vekt og lengde, den såkalte kondisjonsfaktoren, og fettnivået er vesentlig over det vanlige nivået for smolt, forteller Johnsen. – Storsmolt har utrolig god tilvekst og trenger bare 9 måneder i sjøen før den når slaktevekten på 6-7 kilo, noe som vanligvis tar rundt 16 måneder.

Johnsen understreker at selv om lønnsomheten er svært god, så gir storsmolt og RAS-anlegg noen biologiske utfordringer. Det krever kunnskap om biologi og teknologisk erfaring å beherske slike anlegg optimalt.

RAS er høyteknologi

LetSea har i flere år hatt et forskningsanlegg for RAS-anlegg på Bjørn på Dønna. Her har de forsket på settefisk, storsmolt og rognkjeks. Erfaringene viser at et RAS-anlegg der vannet resirkuleres kan gi like friskt og oksygenrikt vann og like gode vekstvilkår som i anlegg der vannet strømmes igjennom. Det lukkede anlegget stenger lus og andre helseproblemer ute og gir full kontroll på inntak og utslipp.
-Dette er høyteknologi som krever stålkontroll. Selv ørsmå endringer i temperatur og oksygeninnhold påvirker laksens appetitt, vekst og velferd. Vi er i grenselandet mellom teknologi og biologi og mye av fremtidens havbruk kan utvikles her. Samtidig er vi ubeskjedne nok til å hevde at få kan så mye om denne teknologien som oss, sier Johnsen.

 

 

Et kunnskapssenter

Nå vil LetSea ta denne teknologien ett skritt videre. Nå vil de også prøve å ta teknologien helt ut, og la laksen gå i lukket tank fram til den blir slakteferdig. Det skjer i samarbeid med Ecomarin, som er en av eierne bak forskningssenteret. Ecomarin er samlokalisert med LetSea på Dønna hvor de driver oppdrett av rognkjeks i RAS-anlegg. –Vi har søkt konsesjon for å landbasert produksjon av opptil 2000 tonn biomasse her, forteller Per Kristian Nordøy i Ecomarin. Nordøy er også styreleder i LetSea.

–LetSea har opparbeidet bred kunnskap om RAS og teknologien rundt. Ved å utvikle dette videre og høste nye erfaringer, håper vi å kunne bygge opp en næringshage knyttet til RAS-anlegg. Vi ønsker å tilby større arealer og bredere kunnskap som blir nyttig i FoU-oppdrag. Jeg er overbevist om at det vil utvikle havbruksnæringen videre, sier Nordøy.

 

LetSea bruker i dag RAS-anlegg til rognkjeks og forsøk med storsmolt. Planen er å utvide dette anlegget i løpet av de neste årene til å omfatte så vel kommersiell produksjon av laks som forsøk med steril laks i løpet av 2019.

 

Fakta om RAS-anlegg

Resirkulerings (RAS)-anlegg består av lukkede tanker og kan gi betydelig kortere produksjonstid og bedre fiskehelse. Disse brukes i dag til bl.a. settefisk, storsmolt og rognkjeks. Tidligere har lukkede anlegg vært bygd med stor gjennomstrømming og hyppig utskifting av vannet. Med ny teknologi kan opptil 99% av vannet resirkuleres og fortsatt være like friskt og oksygenrikt, samtidig som det blir lettere å styre temperaturen.

 

Fordelen med lukkede oppdrettsanlegg er full kontroll med miljøet. Fôring, temperatur, vannkvalitet og vekstforhold kan styres optimalt, samtidig som alle utslipp samles opp og lakselus stenges ute. Slike anlegg kan stå både i sjø og på land, men et RAS-anlegg må stå på land. I det siste er det bygd stadig flere RAS-anlegg i Norge. Slike anlegg trenger mindre areal og fører til at fisken får kortere tid i sjøen, noe som gir lavere risiko for sykdom.

LetSea har eget forsøksanlegg for sammenliknende forskning med RAS på Bjørn på Dønna.

 

Fakta om smolt

Smolt er utklekkede lakseegg, yngel som har utviklet seg til en liten stimfisk og gjennomgår en fase som kalles smoltifisering. I denne fasen forbereder laksen seg på å vandre fra fødeelven og ut i havet. Den tilpasser seg et økt saltinnhold i vannet.

 

Innenfor oppdrettsnæringen, vokser smolten opp i lukkede anlegg på land før den settes ut i sjøen når den er rundt 100 gram. Overgangen til sjø er en kritisk fase, både for oppdretts- og villaksen. Ved å forlenge oppholdet på land og utsette sjøfasen til fisken blir større, såkalt storsmolt eller postsmolt på rundt 500 gram, blir laksen mer robust. Den får et kortere opphold i sjøen, bedre fiskehelse og blir tidligere slaktemoden.

 

Den samlede produksjonsprosessen vil kreve mindre areal og gir en lavere totalkostnad per kilo slaktet laks. Kritiske faktorer er bl.a. vannkvalitet, temperatur, yngelkvalitet, sykdomsproblematikk og fysiske egenskaper ved anleggene.

 

 

Fakta om LetSea

LetSea er Norges største forsøk- og forskningssenter for havbruk, lokalisert i Dønna kommune på Helgeland. Navnet avspeiler hovedoppgaven; å se etter nye muligheter innenfor havbruk. Bedriften har over 220 forsøksenheter på seks ulike lokasjoner.

LetSea dekker hele spekteret av næringens behov med alle nødvendige fasiliteter som forsøks- og fullskala merder i sjø, RAS-anlegg, kar på land og våtlab.

Kundene er både norske og internasjonale oppdrettere, forskningsinstitusjoner, fôrprodusenter og utstyrsleverandører. LetSea har i dag 40 ansatte og planlegger for videre vekst og et bredere engasjement, bl.a. i bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen. Oppdragene favner hele spekteret av forsøk og forskning med et industrielt, praktisk utgangspunkt og helhetlige konsepter for lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.