Meny

LetSea nyheter

I løpet av de siste årene har vi lett etter de små marginene som gir store utslag

LetSea er Norges største privateide forsøks- og forskningssenter. Med vår unike infrastruktur har vi mulighet til å sette opp forsøk som strekker seg gjennom hele fiskens livsløp og i tillegg skalere det opp på kommersielt nivå.

Publisert: 23/10/19 oppdatert: 23/10/19

Hvert år kjører vi omtrent 25 forsøk med over 13 000 fisk til prøvetaking. De fleste prosjekt er oppdragsforskning, men vi tar også initiativ til å studere viktige problemstillinger som vi ser og erfarer at akvakulturnæringen trenger.

I løpet av de siste årene har vi lett etter de små marginene som kan gi store utslag i produksjon, hvor fokus på storsmolt og lusebekjempelse har stått sentralt. Et av de større prosjektene vi gjennomfører nå, er et egeninitiert prosjekt hvor vi ser på fordelene og ulempene med å produsere storsmolt på brakkvann lengst mulig fram til utsett i sjø, kontra det å produsere på ferskvann.

I tillegg ser prosjektet på hvordan denne behandlingen påvirker utsett i sjø og i det videre produksjonsforløpet fram til slakt. Prosjektet kjøres i samarbeid med SINTEF Ocean, med støtte fra Regionalt Forskingsfond Nord, og det blir skrevet en PhD-oppgave basert på forsøket.

Ideen til prosjektet ble til for å finne ut hvilken metode som var best, med Færøyene som sammenligning. Der har de lang erfaring med landbasert produksjon av storsmolt og har arbeidet med det i en årrekke. De har i stor grad basert hele sin produksjon av storsmolt på RAS med ferskvann, mens vi i Norge stort sett bruker sjøvann eller brakkvann.

 

Vannmiljø

LetSea har lenge hatt forskning på storsmolt som en satsing. En av hovedmotivasjonene for dette er at storsmolt fra landanlegg har en mer effektiv vektutvikling, i tillegg til at den er bedre rustet mot dødelighet og den motstår bedre infeksjoner, vintersår og andre sykdommer. I tillegg fører storsmolt til kortere tid i sjø, som igjen reduserer lusepresset. Dette betyr færre avlusninger, reduserte kostnader og bedret fiskevelferd.

Likevel ser vi at RAS med ferskvann vil gjøre det enklere å styre vannmiljøet i anlegget, som også inkluderer lavere risiko for høye H2S- verdier. Derimot vil laks på ferskvann med en størrelse som tilsier at den skulle vært overført til saltvann, sannsynligvis få fysiologiske utfordringer.

Dynamikk

Med dette forsøket vil man derfor også få en bedre oversikt over bakteriesammensetningen i og dynamikken mellom biofilter og fiskekar i RAS. Man vil også få en bedre forståelse av hvordan et RAS-anlegg burde driftes, med hensyn til mikrobiologisk omsetning av skadelige avfallsstoffer som nitritt, ammoniakk og ammonium, samt skadelige mikroorganismer i vinduet med økende salinitet.

Forsøket hadde oppstart i mars 2018, med presmolt på land. Fisken ble vaksinert og immunisert, før den ble fordelt på to like RAS-anlegg, en brakk- og en ferskvannslinje. Gruppen som ble tilsatt ferskvann, ble over de siste 20 dagene gradvis tilvendt brakkvann før utsett i sjø. Gruppene ble så plassert på fullskala i 2 separate merder, fram til slaktevekt.

 

Unik speilingsmodell

Noe av fisken ble imidlertid tatt til LetSea sin avdeling Forsøksstasjonen på Dønna, som en speiling av Fullskala. Her ble fisken fordelt i totalt seks merder, tre på hver gruppe. Fiskene ble individveid inn og ut av forsøket, i tillegg til prøveuttak og mellomveiinger underveis.

Denne speilingsmodellen gir oss mulighet til å utføre alle nødvendige prøveuttak, samtidig som vi ser på reell produksjon. På Fullskala er det tett fôringsoppfølging med kamera og på Forsøksstasjonen er det tett oppfølging med daglig fôroppsamling og ukeregistreringer. Dermed har man full kontroll på velferds- og kvalitetsparametere uten at det påvirker hovedpopulasjonen og endelig forsøksresultat i fullskala.

Vi har med andre ord en helt unik mulighet til å følge opp de ulike resultatene og effektene av prosjektet. Denne metoden gjør oss rustet til å kjøre gode forsøk i representative omgivelser, spesielt med tanke på gode samplinger, fiskehelse, vannkvalitet, fôringsregime, lusetellinger og generelt tett oppfølging og kvalitet på dataregistreringer.

Sluttresultatene vil foreligge senere på året og vil bli publisert etter kvalitetssikring og verifisering.

Vi vil i dette prosjektet få dokumentert hvilken metode som er mest effektiv og om det er fersk- eller brakkvannssmolten som har best tilvekst. I tillegg vil vi finne viktige forbedringspotensialer, om hele eller deler av prosessen bør endres, enten det gjelder tiltak for besparelse i tid, penger investert eller bedret fiskevelferd.

For ytterligere kommentarer kontakt avdelingsleder